The Print This giclée print delivers a vivid image with maximum color accuracy and exceptional resolution. The standard for museums and galleries around the world, giclée is a printing process where millions of ink droplets are “sprayed” onto high-quality paper. With the great degree of detail and smooth transitions of color gradients, giclée prints appear much more realistic than other reproduction prints. The high-quality paper (235 gsm) is acid free with a smooth surface.   Paper Type: Giclee Print Finished Size: 12" x 18" Arrives by Mon, May 6 Product ID: 17057673

One of the oldest Norwegian folk instruments is the birch trumpet – the lur. Originally, it was a practical tool, helping people in their everyday lives.

Dalarna ist eine beliebte schwedische Region bei Touristen. Im Sommer sind Mittsommerfest und schwedische Bräuche, im Winter der Wintersport anziehend.

This lightweight UFFDA poster is an easy way to add a bit of Norwegian flair to your walls, dorm room, or office. The paper is lightweight and uses a soy-based red ink — giving it a slightly faded look. "Uffda!" = a common Norwegian expression for compassion, empathy, or annoyance in the simple nuances of everyday life. + Risograph printed – an environmentally friendly printing method that uses a soy-based ink + Printed on lightweight paper, feels like copy paper + Color has a slightly faded look, due to the printing technique and soy-based ink Paper: #70 cover weight, white paper (189.56g/m2) Ink: Soy-based (red) Stencils: Made of natural fiber Size: 11.5" x 17" (27.21cm x 43.18cm) (Poster sides can be trimmed by 1/4" per side to fit an 11"x17" frame. We can trim it for you upon request, if desired.) This print is shipped rolled in a rigid mailing tube. © 2015 Velma Kin

Ever since the Germanic-Nordic group met at a Viking re-enactment society, they have aimed to ‘amplify history’ – powered by lavish costumes and knowing theatricality

Dokumentasjon om den gamle samiske religionen som den ble praktisert på 1600-tallet. Documentation of the ancient Sami religion as it was practiced in the 1600's. Bernard Picart: The Religious Ceremonies and Customs of All the Peoples of the World, 1724-26. Sami men were worshipping the ancient thunder God Thor or e.g. Thora gallis, Thora galles, Horagalles. This God have many names in the literature. Pay attention to the iron nail in his head, it is described in the book by Johannes Sheffer (1674): Read more in Saamiblog Tilbedelse og ofring til guden Thor, han hadde mange navn Thora gallis, Thoragalles, Horagalles. Slik som de andre gamle samiske guder så har denne guden hatt mange ulike navn. Legg merke til jern-naglen han hadde i hodet, den er beskrevet i boken til Johannes Scheffer (1674). Les mer i Saamiblog I den følgende lenke fra UCLA universitetet kan du se nærmere på det bokverk som denne illustrasjon er en del av, det er et gedigent verk som omhandler ulike religiøse seremonier og praksis fra mange steder på kloden. This illustration was published as part of a book about the different religious practices of the world The ceremonies and religious customs of the various nations of the known world : Volume 1 The Sami thunder-god might have a connection to the ancient Greek God Hermes or Herma, at least when he thunders. The thundering or roaming Thoragalles is named "Ti-ermes" (pronounced as di-ermes). Symbolically there are similarities between the way Thora galles and Hermes or Herma is presented, as you can see in the different illustrations and photos in this blog. Samenes tordengud har muligens en forbindelse med guden Hermes eller Herma fra antikkens Hellas, spesielt når han tordner. Den tordnende eller bråkende Thoragalles kalles for "Ti-ermes" (uttales for di-ermes). Symbolsk sett så er det likheter med måten Thora galles og Hermes eller Herma presenteres, noe du kan se i de ulike illustrasjonene og fotografiene i denne bloggen. Herma of Demosthenes. Copy of an honour posthume statue of the statesman on the market place of Athens work by Polyeuktos ca. 280 BCE. Statue av Herma av Demosthenes ca. 280 BCE. Herma Hermes Ornament of Herma or Hermes. Source: A handbook of ornament (1898). Lappland, Sweden, Sverige: Suecia antiqua et hodierna Sweden - Sami people ca. 1700 Worshipping of the Pagan God Thor. Only somewhat over 100 years before the era of Photography. Her kan man se tilbedelsen av guden Thor blant samene bare litt over 100 år før fotografiets historie startet. Detalj av bildet av Lapplands våpenskjold. Erik Jönsson (1625-1703), adlet til Dahlbergh. Source: www.kb.se/ To sum up about what the thunder god Thor meant to the Sami: He was the God of the Sky, the thunder and lightning, the rainbow, weather, oceans, lakes and over human life, health and well-being. His hammer was called Wetschera or “Ajeke veccera” (i.e. grandfathers hammer) it was formed as a cross or as a Latin T (ref. J. Peringskiöld, 1710 and H. Lindkjølen, 1995). “Aijeke” or “Ajeke” means “grandfather" or "great grandfather" and the thunder god was on occasions described with this honorable title as “Aijeke Thor”. When Thor thunders he is called “Diermes” or “Tiermes” (Scheffer, 1674). Occasionally Thor was depicted with two hammers on the Sami drums: With one hammer he was believed to create thunder and lightning, and with the other hammer he was believed to withdraw thunder and lightning to prevent damage (Friis, 1871). According to S. Kildal (1730) the hammer on the image of Thoragalles were beautifully decorated with carvings (Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion, s. 454). According to Samuel Rheen the responsibility of “Thordön” was to kill all “trolls”, and that is why Tor or Tiermes was equipped with a bow, to shoot arrows against them. The bow was said to be the rainbow and Rheen tells: That is why the rainbow is called the “Tors bow” (Source: page 129-130, Sundin, Henrik (1956). Johannes Schefferus Lappland. Översätting från latinet av Henrik Sundin. Granskad och bearbetad av Johan Granlund, Bengt Löw och John Bergström. Utgivare: Ernst Manker, Uppsala.). Like Jupiter of the archaic Romans, the thunder god Thoragalles destroys hurtful demons and evil spirits with lightning or shoots them with the bow (dauge) or dash out their brains with the hammer. For å summere opp hva tordenguden Thor mente for samene: Han var gud over himmelen, torden og lyn, regnbuen, været, havet, innsjøer og over menneskets liv, helse, ve og vel. Hammeren ble kalt Wetschera eller “Ajeke veccera” (Bestefars hammer) og den ble ofte illustrert som et kors eller en “latinsk T” (ref. J. Peringskiöld, 1710 og H. Lindkjølen, 1995). “Aijeke” eller “Ajeke” betyr "bestefar" eller "oldefar" og tordenguden ble i noen sammenhenger også beskrevet med ærestittelen som “Aijeke Thor”. Når tordnet braker kalles Thor for ”Diermes” eller ”Tiermes” (Scheffer, 1674). Noen ganger var Thor avbildet med to hammere på runebommene: Med en hammer trodde man at han skapte torden og lyn, og med den andre hammeren trodde man at han trakk tilbake torden og lyn for å hindre skade (Friis, 1871). I følge S. Kildal (1730) så var hammeren på gudebildet til Thoragalles vakkert dekorert med utskjæringer (Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion, s. 454). I følge Samuel Rheen så var ansvaret til “Thordön” (Tordenen) å drepe alle “troll”, og det er derfor Tor eller Tiermes var utstyrt med en bue, den skulle brukes til å skyte mot dem. Buen ble sagt å være regnbuen og Rheen forteller: Det er derfor regnbuen også kalles for “Torsbuen” (Kilde: Side 129-130, Sundin, Henrik (1956). Johannes Schefferus Lappland. Översätting från latinet av Henrik Sundin. Granskad och bearbetad av Johan Granlund, Bengt Löw och John Bergström. Utgivare: Ernst Manker, Uppsala.). Akkurat som Jupiter til de arkaiske folkene i Romerriket så skyter tordenguden Thoragalles ned alle skadelige demoner og onde ånder med lynet eller skyter dem med sin bue (dauge) eller slår ut deres hjerner med hammeren. Some quotes from “The history of Lapland” by Scheffer – Noen sitat fra “Lapland” av Scheffer Page 37 Chapter 10: “There were three principal Gods worshiped by the Laplanders: the first is Thor, signifying Thunder, in the Swedish dialect called Thordoen, by the Laplanders themselves Tiermes, that is any thing that makes a noise, agreeing very well with the notion the Romans had of Jupiter the thunderer, and the God Taramis, which I have treated of in the history of Upsal.” Oversettelse: "Det var tre guder som ble tilbedt og ble ansett som viktigst av Lappene. Den første er Thor som representerer torden, på svensk dialekt kalt Thordoen, av Lappene selv Tiermes, som er hva som lager støy, og som samsvarer bra med romernes begrep om tordenguden Jupiter og Guden Taramis som jeg har omhandlet i historien om Upsal." “This Tiermes or thunder they think by a special virtue in the Sky to be alive; intimating thereby that power from whence thunder proceeds, or the thundering God, wherefore he is by them called Aijeke, which signifies grand, or great-grand-Father, as the Romans saluted their father Jupiter, and the Swedes their Gubba. This Aijeke when he thunders is by the Laplanders call’d Tiermes” Oversettelse: ”Denne Tiermes eller torden tror de er en levende kraft i himmelen, som dermed betegner den kraft som tordendunder oppstår fra eller den tordnende Gud, derfor kalles han Aijeke, som betyr farfar eller oldefar, på samme måte som Romerne feiret sin far Jupiter og så feiret svenskene sin Gubba. Denne Aijeke er når han tordner kalt Tiermes av lappene." Johannes Scheffer (1674), page 144 Chapter X: Sami men run a sharp knife through the heart of a reindeer buck and gather the blood from the heart. The image of Thor is placed on an altar and is offered to by drawing crosses with the blood on the chest of the deity. Some of the fat is also offered, and the horns of the sacrificed deer, the skull and its feet are placed behind the deity. The rest of the animal is placed in a coffer and is used in the household. The Sami offered to Thor in the Autumn. Johannes Scheffer (1674), side 144 kapittel X: Samiske menn stikker en skarp kniv gjennom hjertet til en reinsdyrbukk og samler opp blodet fra hjertet. Bildet av guden Thor er plassert på et alter og det ofres til ham ved å tegne kors med blodet på brystet til gudebildet. De ofrer også noe av fettet, og hornene, hodeskallen og klovene som plasseres bak bildet av Thor. Resten av det slaktede dyret plasseres i en boks og brukes i husholdet. Samene ofret til Thor om høsten. According to a Norwegian (Danish) – Sami language dictionary by Stockfleth (1852): The Sami words “Điemes” or “Bajan” means “Torden” (Norwegian) or “Thunder” (English). "Thursday" or “Torsdag” (Norwegian) is in Sami language “Đoresdak” or “tuoresdag” (Swedish Sami). The Sami letter "Đ đ" is pronounced [ð] like "Th" in English (e.g. that) (source: Store Norske Leksikon. Samisk. H. Gaski, 2009). Thunderclap is in Northern Sami ”bajancærggom” or “dierbmacærggom” and in Swedish and Southern Sami “Raide” (Stockfleth, 1852). The different names of the God “Thor” - Ulike navn på guden “Thor”: Kildal, 1739: "Thora Galles" or "Pajam Olmai". He was the man dressed in blue and the foster son of the almighty God. Han var mannen som var kledt i blått. Leem (1767) : Horangallis; Jessen (1767): "Horanoraias", "Horosgudsk", "Toratures Bodne". Vorren and Manker (1962) wrote in the book “Lapp Life and Customs: A Survey” (p. 119) that the word Horagalles is a direct translation of the Nordic “Torsmannen” meaning "the thunder man". According to Friis (1871) it is not certain which of these languages the word “Tor” originates from, the Sami word “torat” [ðorat] or the Norwegian word “Tora”. The Sami word "Horagalles" is probably a newer name for the thunder god and is not referred to in old dictionaries of Sami languages, such as for instance Lexicon Lapponicum by Lindahl, Öhrling & Ihre (1780) or Stockfleth (1852). According to Rydving, H (1995) the name is “Horagallis” in southern Sami dialect. The first part of the word “Horagalles” have likely developed from the pronunciation of ”ðoragalles” i.e. [th]oragalles by leaving out the letter “t”. The name ”Thora Galles” is used in reports from Sigvart Kildal that in 1730 published works about the pagan religion of the Finns and the Lapps (Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion). The word “Hora-galles” could have been made up to create negative misinformation by leaving out the letter “t” from the pronounced word [thora-galles] or “thunder-man”. By leaving out the letter “t” the meaning is completely changed, because “Hora” is “whore” in Sami, Swedish, Norwegian and Danish language. Because of this Thor or eventually Thoragalles or Đoragalles are better and more correct names for the Sami thunder god. With reference to Stockfleth: “Galles” is a combination of northern Sami “gales” and Swedish- and southern Sami “kalles” (as in “kalleskus”) and both dialect words describe an “old man” or “gubbe” (Swedish). It is my suggestion that “Horagalles” is a paraphrase of the name “Thoragalles”, this need to be studied further and discussed. I have not found the name “Horagalles” reported in the earliest literature sources and Sigvart Kildal reported in 1730 that Sami people used the name ”Thora Galles” Ifølge en ordbok oversatt fra dansk-norsk til samisk Stockfleth (1852): De samiske ordene “Điemes” eller ”Bajan” betyr ”torden” eller ”tordön” (svensk). ”Torsdag” er på nordsamisk ”Đoresdak” eller på svensk- eller sørsamisk ”tuoresdag”. Den samiske bokstaven "Đ đ" uttales [ð] som "Th" i det engelske ordet ”That” (source: Det Store Norske Leksikon. “Samisk” av H. Gaski, 2009). Tordenslag eller tordendrønn er på nordsamisk oversatt som ”bajancærggom” eller “dierbmacærggom” og på svensk- og sørsamisk som ”Raide” (Stockfledt, 1852) Vorren og Manker (1962) skrev i boken ”Lapp Life and Customs: A Survey” (side 119) at ordet Horagalles er en direkte oversettelse av det nordiske ordet ”Torsmannen” som betyr ”tordenmannen”. I følge Friis (1871) så er det ikke sikkert hvilket av disse språkene navnet ”Tor” har opprinnelse i, det samiske ”torat” [ðorat] eller det norske ”tora”. Ordet Horagalles ser ut til å være et nyere samisk navn på tordenguden og er ikke referert til i gamle samiske ordbøker for eksempel i Lexicon Lapponicum av Lindahl, Öhring & Ihre (1780) eller Stockfleth (1852). Den første delen av ordet ”Horagalles” har sannsynligvis utviklet seg fra uttalen av ”ðoragalles” dvs. [th]oragalles hvor bokstaven ”t” er utelatt. Navnet ”Thora Galles” finner man i rapporter fra Sigvart Kildal som i 1730 publiserte Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion. Ordet ”Hora-galles” kan ha blitt laget for å skape negativ feilinformasjon ved å utelate bokstaven ”t” fra det uttalte ordet [Thora-galles] som betyr ”torden-mann”. Ved å utelate bokstaven ”t” er meningen av ordet en helt annen, fordi ”hora” betyr ”hore” både i samisk, svensk, norsk og dansk språk. Derfor er Thor eller eventuelt Thoragalles eller Đoragalles bedre og mer korrekte navn på den samiske tordenguden. Med referanse til Stockfleth så er ”Galles” en kombinasjon av det nordsamiske ordet ”gales” og svensk- og sørsamiske ordet ”kalles” (som i ”kalleskus”) og begge dialektord beskriver en ”gammel mann” eller ”gubbe”. Det er mitt forslag at benevningen “Horagalles” er en omformulering av navnet “Thoragalles”, dette må studeres mer utdypende og diskuteres. Jeg har ikke funnet benevningen “Horagalles” i de tidligste litteraturkildene og Sigvart Kildal rapporterte i 1730 at samene brukte navnet “Thora Galles”. Johannes Scheffer 1674 History of Lapland 1 Link til Nasjonalbiblioteket, Norge /Link to the National Library of Norway: The history of Lapland. First published in Latin with the title “Lapponia” by Johannes Schefferus. Denne boken er oversatt fra latin til svensk av Henrik Sundin i 1956, tittelen er: "Johannes Schefferus Lappland". Utgiver er Ernst Manker. Den finnes online også i en fransk utgave, men den svenske er såvidt jeg vet kun i papirutgave. Friis, J. A. (1871). ”Lappisk mytologi, eventyr og folkesagn”. Christiania. Store Norske Leksikon: “Samisk” av Harald Gaskiđ [ð] uttale av “đ” er som “th” i engelsk “that”. Pronociation of “đ” is the same as “th” in the English word “that”. Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion (side 446): Sigvard Kildal (1730) Lexicon Lapponicum: Erik Lindahl, Johan Öhrling & Johan Ihre (1780) Rydving, Håkan (1995). Samisk religionshistoria. Några källkritiska problem. Religionshistoriska avdelningen, Uppsala universitet. Scheffer, Johannes (1674). The History of Lapland. Oxford. Norsk-lappisk ordbog: Stockfleth, N. C. (1852) Sundin, Henrik (1956). Johannes Schefferus Lappland. Översätting från latinet av Henrik Sundin. Granskad och bearbetad av Johan Granlund, Bengt Löw och John Bergström. Utgivare: Ernst Manker, Uppsala The Ancient Sami Cosmology. Den gamle Samiske kosmologi (verdensbildet) I. Heaven (The upper world). Himmelen (Oververdenen). II. This World. Denne verden. III. The Under-world (e.g. the world of the dead or ancestors). Underverdenen (f.eks. dødsriket eller verden av de døde forfedre og formødre). THE UPPER LEVEL - HEAVEN The Sami had several Gods at the upper or heavenly level. The Sami were sun - and fire-worshippers. The three most important gods at the heavenly level: 1] The almighty father - the Sun or Radien. 2] The creator mother goddess Materakka - Mater Akka. In Sami language the mother goddess is called Maadteraahkas /Máhtáráhkká . This name "Materakka" means "Great Mother". 3] The son of the Sun and Materakka. The Son was likely the one sitting on a throne, as can be seen in one of these illustrations from the 1600's. This God might have been the same as Oden, Odin, Othin, Woden or Wodan, however this is a guess. The God might as well have been called Zeus or Zevs or Jubmel, Ibmel or Jumala. I have tried to understand this history for quite a while and to me it seems like the Odin-name have followed Indo-Scythian people over the Central Asian Steppes. This is supported by e.g. present day place-names along the Central Asian Steppes from Northern East Asia to the Nordic areas. These ancient migrations are well documented archaeological and has nothing to do with the Sami people, see more in the link to the blog called "Ancient Goths". This is a blog where I am trying to find out more about two different ancient Indo-European migrations. Both migration paths predating the silk-roads, but even so along the same paths as the known silk-roads. The Indo-Greek migrations came via ancient land and sea routes (likely in the bronze age) and reached Western Europe long before the Indo-Scythian migrations over the Central Asian Steppes. There some indications (e.g. place names, old texts and ancient cultural resemblances) that the Nordic Sami people also partly descend from a branch of the Indo-Greeks and then the name of the ancient God seen in Iron Age Nordic more likely was related to Zevs / Zeus. The Nordic Sami people is a merger of two ancient people in the Nordic areas according to Pontoppidan who wrote the first history book of Norway in 1753, mentioned that the first people and the people who often are called Norse are the Lapps, Finns and Finlapps (page 356). The second group came from a larger area of Pompeii (present day Italy). The Norse people who came during the Iron Age had some connections to Asia. Pontoppidan connects Odin to the Sami people, however this does not correspond to e.g archaeology and genetics. In this text I have added the so called Norse names to these Gods, however the origin of these Norse names are not known. They may have been part of the cultural and historical reconstruction which happened in the Nordic since the early period of the lutheran reformation, but in particular since the 1600' and 1700's. The ancient mythology was redefined and reconstructed by the later arriving Christian people. The ancient mythology was redefined and reconstructed by the later arriving Christian people. OVERVERDENEN - HIMMELEN Samene hadde flere guder på øverste eller himmelsk nivå. Samene var tilbake i historien sol- og ild / lys tilbedere. De tre viktigste guder på himmelsk nivå: 1] Den allmektige farsguden, Solen eller Radien. 2] Den skapende morsgudinnen Materakka / Mater Akka. På samisk kalles morsgudinnen Maadteraahkas /Máhtáráhkká. Dette navnet "Materakka" betyr "den store mor". 3] Deres sønn. Sønnen av Solen og Materakka satt sannsynligvis på en trone som man kan se på en av illustrasjonene fra 1600-tallet. Denne guddommen kan være den samme som Oden, Odin, Othin, Woden eller Wodan, men dette navnet er bare en gjetning. Denne guden kan likegjerne ha blitt kalt Zeus, Zevs eller han kan ha blitt kalt Jubmel, Ibmel eller Jumala av samene før i tiden. Jeg har lenge forsøkt å forstå denne historien og slik jeg forstår det så ser Odin-navnet å fulgt de indo-skytiske folkene over de sentralasiatiske stepper. Dette er støttet av for eksempel stedsnavn pr. i dag langs de sentral asiatiske stepper helt fra det nordøstlige Asia til de Nordiske områder. Disse gamle migrasjonene er arkeologisk veldokumenterte og har ingenting å gjøre med det samiske folket, se mer i en blogg som du her kan finne lenke til og som kalles "Ancient Goths". Dette er en blogg hvor jeg prøver å finne ut mer om to ulike eldgamle indoeuropeiske migrasjoner. Begge migrasjoner går forut for de kjente silkeveier, men likevel har migrasjonene gått i noenlunde de samme områder som disse silkeveier. Indo-greske migrasjoner kom via eldgamle land og sjøveier (sannsynligvis i bronsealderen) og nådde Vest-Europa lenge før de Indo-skytiske migrasjonene over de sentralasiatiske steppene. Det finnes noen indikasjoner (for eksempel plassnavn, gamle tekster og eldgamle kulturelle likheter) om at det samiske folket også delvis har opprinnelse i en gren av de Indo-greske folkene og da en navnet på den eldgamle guden fra Nordisk jernalder mer sannsynlig relatert til Zevs / Zeus enn til Odin. Pontoppidan som skreiv den første historieboka i Norge i 1753 nevnte at de første folkene i Norden og de som ofte kalles for Norrøn er Lapper, Finner og Finlapper (page 356). Den siste gruppen kom fra et større område av Pompeii (Italia). De hadde forbindelser til Asia. Pontoppidan forbinder riktignok Odin til Samene, med utgangspunkt i for eksempel arkeologi og genetikk så stemmer ikke dette. I denne teksten så har jeg lagt til de Norrøne navnene på gudene og brukt benevnelsen Norrøn på de asiatiske folkene som kom til Norden, men det er ikke sikkert at dette er den opprinnelige benevnelsen. Jeg har også lagt til de Norrøne gudenavnene, men man vet ikke sikkert hvilken opprinnelse disse Norrøne navnene har. De kan være en del av den kulturelle og historiske rekonstruksjonen som har skjedd her i Norden siden den lutheranske reformasjonen tidlig på 1500-tallet, men spesielt etter 1600- og 1700- tallet. Den gamle mytologien ble omdefinert og omkonstruert av de kristne som senere bosatte seg i Norden. Den gamle mytologien ble omdefinert og omkonstruert av de kristne som senere bosatte seg i Norden. THE LEVEL OF THIS WORLD The three most important Gods of this world. The highest God on this level was the he whom is best known as, 1] The "Thunder God" named e.g Thora galles, Thor, Horagalles, or Thora Galli. He was called "Tiermes" when he roamed /thundered. Then there is 2] Storjunkare or Freyr, which was the male fertility god, often depicted with a phallus in stone or wood. 3] The female fertility goddess was called Sarakka or Freya, she was depicted as a figure with a face upon the tumuli. ET NIVÅ FOR DENNE VERDEN De tre viktigste guder som tilhørte denne verden. Den høyest av disse gudene var han som er mest kjent som 1] "Tordenguden" og som for eksempel er kalt Thora galles, Thor, Horagalles eller Thora Galli. Han ble kalt "Tiermes" når han buldret og tordnet. 2] Storjunkare eller Freyr var den mannlige fruktbarhetsguden og ble ofte avbildet som en fallos laget av stein eller av tre. 3] Den kvinnelige fruktbarhetsgudinnen ble kalt Sarakka eller Freya, hun var avbildet som en figur med et ansikt og ble plassert på toppen av en gravhaug eller tumuli. THE UNDER-WORLD OR THE WORLD OF THE DEAD The most important God of the underworld was Bieka Galles or Njord. I am uncertain of the correct name, as the other ancient Gods he have very many names. He was the god of the dead ancestors. He might also have been called Njál. UNDERVERDENEN ELLER DØDSRIKET Den viktigste guden i underverdenen ble kalt Bieka Galles, eller Njord. Jeg er usikker på det korrekte navnet hans, akkurat som de andre guddommene så hadde han svært mange navn. Det kan også hende at hans navn kan ha vært Njál. There are only fragments left of the of the Sami mythology descriptions, which have been intentionally disturbed. The ancient mythology was disturbed and rewritten by the Christian priests. Some text sources can be found in Saamiblog in addition to literature references you can find links to online sources. The Sami priests were persecuted and killed e.g. in witch processes in since the Lutheran reformation in the early 1500’s. Even the ancient Nordic Saga literature has been disturbed and rewritten until 1500-1600’s according to research. The drums were burnt or destroyed as were the depictions of the Gods. Because this culture has been so severely oppressed for so long it is impossible to know what the real religious expressions must have been like. It is reasonable to believe that the ancient Iron Age and Viking Age cultural finds can give us a certain idea about the ancient Sami religion. Det er kun fragmenter igjen av beskrivelsene til den gamle samiske mytologien, som intensjonelt er omskrevet og tilført mer eller mindre feilaktige beskrivelser. Den gamle mytologien ble fordreid og omskrevet av de kristne prestene. Noen tekster kan du finne i Saamiblog, i tillegg til litteratur referanser så kan du der finne lenker til ulike kilder på Internett. Samenes prester ble forfulgt og drept for eksempel i forbindelse med hekseprosessene som startet etter den Lutherske reformasjonen som var tidlig på 1500-tallet. Selv de eldgamle nordiske sagaene er blitt forstyrret og omskrevet, helt til på 1500-1600 tallet i følge forskning. Runebommene ble brent og ødelagt i likhet med de gamle gudsbildene. Fordi denne kulturen har vært så alvorlig undertrykt så lenge er det umulig å vite hvordan de virkelige religiøse uttrykkene har vært. Det er fornuftig å anta at funn fra den gamle jernalder og vikingalder kulturen kan gi oss en viss idé om den eldgamle samiske religionen.

Old garden pavilion on Norwegian Folk Musem - Bygdøy, Oslo. Press L for lightbox.

On the Danish island of Fanø, wedding parties don traditional folkwear. For the dance workshop, the dress code is less formal... and more...

Jenter og kvinner er svært ofte festkledde, sjølv i arbeid. Dei ventar - på at mor skal koma heim, eller på ein kjærast. Den lettkledde engelen som speglar seg i tjernet skiljar seg ut.

Mindthegap Wallpaper Tyrol Collection  Tales of Tyrol - Taupe  Step into a world of wonder with TALES OF TYROL, a magical design where Tyrolean architecture and village folk come together under a canopy of fantastical foliage. Rosy cheeked in their traditional costumes, these charming characters inhabit an imaginary town surrounded by trees and flowers in a host of jewel-like shades. This pattern is available in Peat Black, and Taupe   ( Room shot in Peat Black )     Materials  Non Woven Wallcovering Dimensions  3 rolls x 52x300 cm   (sold 3-rolls in a box) Surface Size 4.65mp Repeat W52cm x L100cm / W20.5in x L39.3in Extra Info  Paste the wall application   FSC Certified. This wallpaper is washable. To clean it off, please use a damp sponge or cloth to wipe the surface. Due to the printing process, some residue ink may come off the first time you clean the wallpaper. However, this does not affect the true colors in the design or the quality of the material. Samples and hanging instructions    [email protected] for specific instructions relating to this item. All our wallpapers are tested and certified for fire rating according to the international legislation. More information and official reports regarding the fire rating are available on demand. Delivery  2-3 weeks * subject to stock  Wallpaper is printed to order and non returnable

kasutatud postkaart

A suitably decorative public phone in the Dalarna region of Sweden.

From Norway, Sweden and Estonia

In the motif you see the Nordic Laplander people worshiping a stupa-resembling statue that is placed on top of a hill. This engraving was made by the Christian artist Bernard Picart and published in books about religion in the late 1600eds and early 1724 – 1725. This particular picture was published in “The ceremonies and religious customs of the various nations” (1725). Picarts copper plate engravings are some of a few documentations left about the ancient pre-Christian Nordic religion. Colonizing Christians from the medieval period destructed or redefined most of the ancient religion and its manifestations in the Nordic. saamiblog.blogspot.com/

Alvedrakt - Alvedrakten lages i hvit ulldamask fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrik.

Released in 2020, on Vinyl and on label Decca (074642-1). SKÁLD — Vikings Memories. Genre: Folk, World, & Country. Style: Nordic, Rune Singing

SFFf-1992078.0013 Original caption: "Norwegian Haymakers" Two women and a young girl putting grass to dry on a "hesje". The photo is probably from the Steinsdalen valley in Kvam, Hardanger. Photographer: Samuel J. Beckett www.fylkesarkiv.no/foto/detalj?http://www.sffarkiv.no/sff...